Begjær trives i avstand. Det er kjernen i Esther Perels tenkning — og det er provoserende, fordi vi normalt tror at nærhet er svaret på alt i et parforhold.
Esther Perel er belgisk-amerikansk parterapeut og en av verdens mest leste stemmer om kjærlighet og seksualitet. Poenget hennes er enkelt og ubehagelig: de tingene som skaper trygghet i et parforhold — forutsigbarhet, rutine, felles økonomi, barn — er nettopp de tingene som kveler begjæret.
Spenningen mellom trygghet og frihet
Vi vil ha to ting på samme tid. Vi vil elske og bli elsket. Vi vil ha sikkerhet og stabilitet. Og vi vil ha lidenskap, lek og overraskelse. Problemet er at disse to behovene trekker i hver sin retning.
Perel sier: begjær trenger luft. Det trenger å se sin partner som noe annet enn en forlengelse av seg selv. Begjæret våkner når vi ser partneren vår i et nytt lys — når de er opptatt av noe de brenner for, når de er i selskap med andre og vi ser dem utenfra, når det er en avstand å krysse.
Hva skjer over tid?
I de første årene av et forhold er begjæret ofte selvdrevet. Vi vet ikke nok om hverandre til å kjede oss. Det er fortsatt mysterium. Men etter hvert som vi kjenner hverandre dypere, kan vi miste evnen til å se hverandre med friske øyne.
Vi slutter å forføre hverandre. Vi slutter å vise de sidene av oss selv som er overraskende, sårbare eller ukjente. Vi blir kjente for hverandre — og det kan være vakkert, men det kan også slukke gnisten.
Hva kan man gjøre?
Perel anbefaler ikke triks eller teknikker. Hun anbefaler nysgjerrighet. Å spørre seg selv: når finner jeg partneren min mest tiltrekkende? Når ser jeg dem som et selvstendig menneske fremfor som partneren min?
Og hun anbefaler å bevare noe som er ditt eget. Interesser, venner, drømmer som ikke er felles. Ikke som avstand — men som den friheten som gjør nærhet mulig.
Begjær kan ikke tvinges frem. Men det kan pleies.
AIA knows these theories and can help you understand them in your own situation.
Open AIA →