Livet byr ikke alltid på det vi håper på. Relasjoner sprekker. Hjerter knuses. Noen ganger faller alt fra hverandre på én gang — og likevel reiser de fleste av oss oss igjen. Ikke fordi vi er ufølsomme, men fordi vi har noe inni oss som hjelper oss med å finne fotfeste. Det kaller vi resiliens. Og det vakre er: du har mer av det enn du tror.
Hva er egentlig resiliens?
Resiliens er ikke det samme som å være hard eller uberørt. Det handler ikke om å skjule smerten eller komme seg raskt videre, som om ingenting har skjedd. Resiliens er snarere evnen til å bøye seg uten å brekke — og sakte finne tilbake til seg selv, kanskje til og med sterkere og mer bevisst enn før.
Den amerikanske psykologen George Bonanno, som har forsket intensivt på resiliens og sorg, beskriver det som en naturlig menneskelig kapasitet. De fleste av oss er faktisk biologisk utstyrt til å håndtere motgang. Det er ikke et privilegium for de få — det er en menneskelig ressurs som bare venter på å bli aktivert.
I kjærlighetslivet viser resiliens seg på mange måter: i evnen til å åpne hjertet igjen etter et brudd, i å tørre å stole på en ny person selv om man er blitt såret, eller i å stå i en vanskelig periode med partneren sin uten å lukke seg helt ned.
Hva styrker vår resiliens?
Forskning peker på at resiliens ikke er en fast egenskap du enten har eller ikke har. Det er noe dynamisk — noe som vokser i takt med dine erfaringer og den omsorgen du omgir deg med.
Trygge relasjoner spiller en avgjørende rolle. John Bowlby og tilknytningsteorien han grunnla, viser oss at vi mennesker trenger å føle oss sett og holdt av andre for å kunne regulere vår indre verden. Når vi har minst ett menneske vi opplever som en trygg base, har vi langt bedre forutsetninger for å komme gjennom livets stormer.
Men vi kan også styrke vår resiliens innenfra. Selvmedfølelse — evnen til å møte seg selv med den samme vennligheten man ville vise en god venn — er vist å ha en direkte sammenheng med vår evne til å komme seg etter motgang. Det handler ikke om å skjemme bort seg selv eller unngå ansvar. Det handler om å slutte å gjøre smerte dobbelt så tung ved å bekjempe den med selvkritikk.
Kan man trene resiliens?
Ja. Og heldigvis krever det ikke storslåtte grep. Resiliens bygges i det små — i de valgene du tar når det gjør vondt.
Det kan handle om å kjenne etter i stedet for å kjenne fra. Om å søke støtte fremfor å isolere seg. Om å gi deg selv lov til å sørge, og samtidig holde fast i at dette ikke er din endestasjon. Mindfulness-baserte tilnærminger, som de Jon Kabat-Zinn har gjort tilgjengelige, kan hjelpe deg med å skape avstand til dine tanker og følelser — ikke for å unngå dem, men for at du ikke skal bli helt oppslukket av dem.
I relasjoner kan resiliens også trenes gjennom ærlighet og nysgjerrighet: ved å tørre å si hva som er vanskelig, og ved å lytte selv når det er ubehagelig.
Så før vi avslutter — når merket du sist din egen resiliens? Hva hjalp deg med å reise deg, og hva tror du ville styrke den enda mer?
AIA knows these theories and can help you understand them in your own situation.
Open AIA →